Tvangsmulkt ved for sen levering til Skatteetaten

Med virkning fra 01.01.17 trår ny skatteforvaltningslov i kraft. Den nye loven innfører tvangsmulkt, og vil være en langt strengere reaksjon enn dagens reaksjonsformer.

Hensikten med tvangsmulkt er å fremtvinge levering av pliktige opplysninger til skattemyndighetene og erstatter blant annet dagens forsinkelsesavgift og forhøyet merverdiavgift.

Tvangsmulkt kan ilegges blant annet ved:

  • Ikke levert skattemelding (f.eks. dagens selvangivelse, MVA-oppgave osv.).
  • Ikke levert tredjepartsopplysninger (f.eks. A-melding, aksjonærregisteroppgave osv.).
  • Ikke levert kontrollopplysninger som skattemyndighetene har bedt om
  • Ikke fulgt bokføringspålegg

Har man ikke levert opplysninger innen fristen, vil man få et kombinert varsel og vedtak om tvangsmulkt. Her opplyses det om hvilke plikter som ikke er oppfylt, og man får en ny, kort frist for å levere de manglende opplysningene.

Dersom opplysningene ikke blir levert innen den nye fristen, blir det beregnet tvangsmulkt fra denne datoen og frem til opplysningene blir levert.

Tvangsmulkt beregnes pr dag pr forsinket oppgave og blir beregnet med utgangspunkt i rettsgebyret. Ett rettsgebyr utgjør kr 1 049 for 2017.

Normalsatsene vil være:

  • 1 rettsgebyr pr dag ved tredjepartsopplysninger (f.eks. aksjonærregisteroppgave osv.)
  • ½ rettsgebyr pr dag for skattemeldinger (f.eks. selvangivelse, MVA-oppgave osv.)
  • 1 rettsgebyr pr dag ved bokføringspålegg
  • 1/10 rettsgebyr pr dag pr inntektsmottaker for A-meldingen.

Maksimal tvangsmulkt utgjør 50 rettsgebyr (kr 52 450,-), med unntak av for bokføringspålegg (maks 1 million kr) og A-melding (maks 1 000 rettsgebyr, tilsvarende kr 1 049 000).